Hvordan lykkes med MA0301

Dette notatet kunne nesten like gjerne hatt tittelen 'hvordan studere matematikk'. Det inneholder punkter om hva det er lurt å bruke tida på, motivasjon og hensikt med faget, studieteknikk og så videre. Jeg har skrevet disse punktene med bakgrunn i egne erfaringer både som matematikk-student og som stud.ass.

For mange av dere så er dette deres første kontakt med abstrakt matematikk noensinne. Med dette menes at mye av den matematikken vi skal lære her blir bygd helt fra bunnen av, og at mange av idéene i utgangspunktet er helt ukjente. Dette gjør at det lønner seg å bruke tid og krefter ganske annerledes enn med annen matematikk dere har lært. Til gjengjeld er det ikke noe stort handicap ikke å kunne noe særlig matematikk fra før. Punktene under står i omtrent prioritert rekkefølge:

Skippertak	Å pugge noe gjøres veldig greitt med skippertak. For å forstå nye idéer er det ingenting som kan erstatte å bokstavelig talt sove på stoffet. Så har du vært på forelesning, så bruk en time eller to dagen etterpå til å repetere stoffet og en time igjen en uke etterpå. Dette er mye mer fruktbart enn å sitte en hel formiddag med det i eksamensperioden. Matematikk dreier seg om idéer/konsepter og bruken av dem. Det å bruke et konsept til noe, det vil si regne, er en ferdighet, og ferdigheter øves også suverent best ved jevnlig bruk. Med andre ord, det å gjøre øvingene underveis i semesteret, betaler seg dobbelt til eksamen.
Definisjoner, setninger og så eksempler	Min erfaring er at mange studenter går for fort igang med oppgaveløsing og bruker alt for mye tid på å se på eksempler. Det viktige med dette kurset er idéene vi skal lære, og disse idéene befinner seg i hovedsak i definisjonene. Så, før du begynner på en oppgave, les alle de involverte definisjonene svært, svært nøye. Det er også lurt å bruke endel tid på bare å tenke over definisjonene, og besvare spørsmål som: Hvorfor finnes denne definisjonen, hva er det egentlig den beskriver, og hvorfor kan denne definisjonen være nyttig?
Øvingstimer og løsing av oppgaver	Når du skal løse en oppgave, så er første prioritet å vite hva oppgaven egentlig spør om. Dette innebærer å ha på det rene hva alle ord i teksten betyr, for så å bestemme hva som egentlig skal til for at oppgaven er besvart. For endel oppgaver vil dette være det absolutt vanskeligste steget i løsningsprosessen. Kjører du deg fast på en oppgave, start forfra, og gjerne med å skrive ned alle definisjoner du mener du trenger for å løse oppgaven. Når du har stanget en stund, legg oppgaven fra deg for å prøve igjen senere, gjerne neste dag. Det er en stor fordel å ha sett på oppgavene før øvingstimen, for å finne de vanskelige oppgavene og oppdage hva du egentlig lurer på. Dette gjør at du får bedre nytte av den hjelpen du kan få og har bedre forutsetninger for å virkelig forstå en eventuell forklaring.
Motivasjon og målsetning	Det er flere hensikter med faget. Stoffet i seg selv, og kanskje spesielt idéene som brukes, er nyttige for informatikere. Språket som læres, dvs defininsjoner o.l, gir muligheter for å uttrykke fenomener som er vanskelig å beskrive i dagligspråk, men ofte nyttige, særlig med hensyn på programmering. Den siste målsettingen er kanskje viktigst, trening i å forholde seg til abstraksjoner, og trening i å se og kunne sette sammen logisk gyldig argumentasjon.
Forelesninger	Alt som er pensum vil bli forelest, og forklaringer vil bli gitt. Men det er verdt å ha i hodet at dette er universitetet. Vi har aldri god tid, og det vi skal lære er ofte ganske vanskelig. Derfor er det helt normalt at du ikke har en fullgod forståelse av stoffet etter én forelesning, eller har problemer med å henge helt med i forelesningene. Læreprosessen er likevel i gang. (Se for deg at du går på to identiske forelesninger; du forstår mer på forelesning nummer to.)
Indeks	Husk at boka har en indeks. Alle definisjoner og mye annet står her. Som oftest er det mye lettere å finne noe her enn å bla frem og tilbake i boka.....
Dette notatet	Det som står her er nyttig og verdt å huske, så titt innom med jevne mellomrom for å se om det er noen råd du enda ikke har begynt å bruke. Men, det er ikke helt lett å omsette alt det som står her i praksis, det tar tid og innsats å få gode vaner. Til gjengjeld betaler det seg oppsiktsvekkende godt!

Tilslutt vil jeg påpeke at disse rådene i stor grad handler om to ting. Det er lurt å arbeide jevnt, og det er lurt å spille på lag med seg selv. Det siste betyr at en velger de løsningene som fungererer med hensyn på hvordan kroppen og hjernen ser ut til å fungere. Skal du gjøre noe skikkelig vanskelig så gjør det på den tiden av dagen hvor du er mest opplagt. Jobb hardt og konsentrert (ikke alltid like lett), men på de riktige tingene og på den riktige måten, og la ting ta den tiden det tar. Å skynde seg for mye medfører dessverre ofte at du ikke lærer noe i det hele tatt. Når du begynner å føle deg overveldet og alt er kaos, ta en pause og tenk på noe annet, helst gå en tur eller noe, -å surfe er dessverre ikke særlig bra avkobling. Litt stress er bra, men full panikk er ikke fruktbart.Lykke til!

Haaken

Hovedside

Redaktør: Instituttleder Kontaktadresse: Webmaster Sist oppdatert: 2002-01-07