\303\205 l\303\270se ligninger i MapleEn ligning i en ukjentHer er et enkelt eksempel:solve( x^2 = 2, x);La oss se p\303\245 noe mer komplisert. Vi definerer en funksjon:f := x -> x^6 - x^2 - x + cos(x);solve( f(x) = 0, x);Maple greide naturlig nok ikke dette, men h\303\245pet er ikke ute: Maple kan ogs\303\245 finne l\303\270sninger numerisk, ved f.eks. Newtons metode. Da bruker vi kommandoen "fsolve" (f for floating point).Vi m\303\245 da som regel hjelpe Maple litt p\303\245 vei ved \303\245 angi et intervall hvor den skal lete etter l\303\270sninger. Her er et eksempel:fsolve( f(x) = 0, x, -10..10);La oss sjekke verdien av f i dette punktet:f(%);Her brukte vi symbolet % som alltid er synonymt med det siste svaret Maple har gitt. Alts\303\245 i dette tilfellet x=0.561...To ligninger i to ukjente (generaliserer til n antall ligninger i n ukjente)Et f\303\270rste eksempel:Ligninger := { y*(1-x^2) = 0, x*(1-y^2) = 0 };solve( Ligninger, {x,y} );Maple fant greit alle l\303\270sningene av systemet.Men la oss ta noe som skaper st\303\270rre hodebry:Ligninger := { cos(x^2-y) = 0, x^3*y + sin(x) = 0 };solve( Ligninger, {x,y} );Ikke s\303\245 mye hjelp i dette. La oss pr\303\270ve numerisk l\303\270sning istedet:fsolve( Ligninger, {x,y}, {x=0..10,y=0..10} );Hvis vi vil lagre l\303\270sningene som variabler kalt x1 og y1, kan vi gj\303\270re som f\303\270lger:F\303\270rst definerer viLosning := fsolve( Ligninger, {x,y}, {x=0..10,y=0..10} );S\303\245 skriver vix1 := subs(Losning, x);
y1 := subs(Losning, y);La oss sjekke om svaret er en l\303\270sning av ligningene: cos(x1^2-y1); x1^3*y1 + sin(x1);Dette er i praksis null, s\303\245 svaret er godt.